Det Norske Akademis Ordbok

"i setningen"

84 treff

  • verbalpartikkel

    substantiv partikkel, oftest adverb eller preposisjon, som er knyttet til hovedverbet i setningen ...
  • adjektivfrase

    substantiv frase med et adjektiv som kjerne jf. substantivfrase ...
  • recipiens

    substantiv semantisk rolle som betegner den som har eller mottar noe, eller som har fordel eller ulempe av noe (i situasjonen som verbalhandlingen beskriver) jf. agens, patiens ...
  • objektspredikativ

    substantiv setningsledd som identifiserer eller karakteriserer et direkte objekt jf. subjektspredikativ ...
  • objektsinfinitiv

    substantiv setningsledd som består av en (verbfrase med) infinitiv uten infinitivsmerke, og som står i forbindelse med et (direkte) objekt etter sanseverb eller etter be eller la, hv...
  • tidsadverbial

    substantiv adverbial som angir tid ...
  • preposisjonsuttrykk

    substantiv preposisjonsfrase ...
  • predikativ

    substantiv setningsledd (som er knyttet til et uselvstendig verb og) som karakteriserer eller er identisk med, og i norsk kongruerer med, subjektet (eller objektet) jf. subjektspredikativ, objek...
  • stedsadverbial

    substantiv adverbial som angir sted (eller retning) ...
  • retningsadverbial

    substantiv adverbial (stedsadverbial) som angir retning ...
  • måtesadverbial

    substantiv adverbial som uttrykker måten verbalhandlingen skjer på til forskjell fra stedsadverbial, tidsadverbial ...
  • preposisjonsfrase

    substantiv frase som består av preposisjon med utfylling ...
  • tidssetning

    substantiv leddsetning som fungerer som tidsadverbial ...
  • subjektplass

    substantiv plass i setningen som subjektet står på (i norsk, med enkelte unntak, rett før eller rett etter det finitte verbet) ...
  • subjektspredikativ

    substantiv predikativ som står til subjektet til forskjell fra objektspredikativ ...
  • partisipp

    substantiv infinitt verbform som brukes sammen med hjelpeverbene «ha» eller «være», eller når verbet fungerer som et adjektiv ...
  • nominalfrase

    substantiv frase med samme syntaktiske funksjon som en substantivfrase ...
  • preposisjonsobjekt

    substantiv objekt i form av preposisjonsfrase (hvor preposisjonen er nært semantisk knyttet til verbet) ...
  • antecedent

    substantiv premiss i en setning med implikasjon, av typen «hvis A, så B», til forskjell fra konsekvens, ledd som gir betydning eller referanse til et annet (især senere)...
  • setningsadverbial

    substantiv adverbial som har relasjon til, modifiserer hele setningsinnholdet og uttrykker tekstsammenheng, talerholdning, sannhetsverdi eller fokus ...
  • produktobjekt

    substantiv objekt som viser til noe som oppstår, blir til i og med verbalhandlingen ...
  • adverbial

    substantiv setningsledd som uttrykker tid, sted, måte, årsak, den talendes holdning e.l. f.eks. i morgen, til byen, omhyggelig, uten tvil ...
  • hypotaktisk

    adjektiv som gjelder eller viser hypotakse ...
  • situativ

    substantiv stedsbetegnende ord eller frase ...
  • nominal

    adjektiv som fungerer i setningen, frasen på samme måte som en substantivfrase, nominell jf. nominalisme ...
  • ekspletiv

    adjektiv som tjener til å fylle ut en setning eller verslinje uten å bidra til betydningen ...
  • objektsforhold

    substantiv forhold mellom setningsledd og som kjennetegnes av at det ene fungerer som objekt for det andre ...
  • verbfrase

    substantiv frase med verb som kjerne jf. predikat ...
  • kataforisk

    adjektiv som viser til en etterfølgende setning eller et etterfølgende setningsledd motsatt anaforisk ...
  • katatakse

    substantiv forhold mellom to (setnings)ledd som forutsetter hverandre, og hvor ingen av leddene kan sløyfes uten at setningen blir meningsløs jf. katatagme ...
  • paratagme

    substantiv forbindelse av to eller flere sideordnede (setnings)ledd hvor hvert ledd kan ha samme funksjon i setningen som hele forbindelsen ...
  • setningsledd

    substantiv gruppe av ord (i en setning) som hører sammen syntaktisk og semantisk (f.eks. ved at de flyttes sammen eller kan erstattes av et enkeltord) og har en bestemt funksjon i setning...
  • modal

    adjektiv som gjelder modalitet, jf. modallogikk, som gjelder utsagnsmåte, modus, som gjelder visse tonale (og rytmiske) strukturer og modeller, knyttet til bestemte skalaer utenfor dur...
  • hypotagme

    substantiv hypotaktisk forbindelse til forskjell fra paratagme og katatagme; jf. hypotakse ...
  • overledd

    substantiv det ordet i en frase som har samme funksjon i en setning som hele frasen og som kan stå alene istedenfor hele frasen til forskjell fra adledd, underledd ...
  • treverdig

    adjektiv som gjelder for tre, som teller tredobbelt som har oksidasjonstall tre (III), jf. valens, som må, kan ha tre nominale ledd knyttet til seg jf. valens ...
  • presens

    substantiv verbalkategori, verbalform som angir at handling, hendelse eller tilstand finner sted i nåtid, at den varer ved, at den pleier å finne sted eller at den (i visse språ...
  • predikativ

    adjektiv (som er knyttet til et uselvstendig verb og) som karakteriserer eller er identisk med, og i norsk kongruerer med, subjektet (eller objektet), jf. subjektspredikativ, objektspredikati...
  • objekt

    substantiv noe som erkjennes, til forskjell fra subjekt, gjenstand, noen (eller noe) som observeres, undersøkes e.l. (uten selv å kunne påvirke), jf. forsøksobjekt, ...
  • superlativ

    substantiv trekk i bøyningskategorien grad som uttrykker at den egenskap som et adjektiv eller adverb betegner, er av høyeste grad, jf. positiv, komparativ, adjektivform eller adv...
  • postposisjon

    substantiv ubøyelig ord som står bak et substantiv, substantivisk ord eller frase og angir et steds-, tids-, årsaksforhold e.l. mellom dette og et annet ord, ledd i setningen ...
  • aktant

    substantiv obligatorisk eller fakultativt setningsledd som spesifiserer et verb syntaktisk og semantisk (og dermed hører inn under verbets valens), handlende person i en fortelling defin...
  • distributiv

    adjektiv som gjelder fordeling på ulike deler eller enheter ...
  • sammenligningsledd

    substantiv et(hvert) av de innbyrdes sammenlignede ledd (i en sammenligning) ...
  • graford

    substantiv skrevet ord (skilt ut i tekst med mellomrom eller skilletegn) når man ser bort fra betydningen og regner ord med lik skrivemåte for samme ord og ord med ulik skrivemå...
  • kasus

    substantiv bøyningsform av substantiv, adjektiv og pronomen, som viser et ledds forhold til andre ledd i setningen ...
  • relativisere

    verb redusere fra absolutt til relativ gyldighet, gjøre et ledd til et fellesledd i en konstruksjon med relativsetning jf. relativ ...
  • komparativ

    substantiv trekk i bøyningskategorien grad som uttrykker at den egenskap som et adjektiv eller adverb betegner, har en grad som overgår den som uttrykkes i positiv, jf. superlativ,...
  • plassholder

    substantiv noe som fyller en plass eller posisjon istedenfor eller i mangel av noe annet, eller som angir at en plass er tom ...
  • leddsetning

    substantiv setning (med finitt verb og vanligvis innledet av en subjunksjon) som fungerer som setningsledd i en annen setning (eller ledd i en frase) jf. oversetning; tidligere kalt bisetning ...
  • preposisjon

    substantiv ordklasse som består av ubøyelige ord som står foran et substantiv, substantivisk ord eller ledd og angir et steds-, tids-, årsaksforhold e.l. mellom dette og...
  • funksjon

    substantiv utførelse av et (bestemt) arbeid (som følger med en stilling, et embete), jf. fungere, virkemåte, jf. fungere, operasjon som en datamaskin eller annen innretning...
  • subjekt

    substantiv det erkjennende eller handlende jeg, til forskjell fra objekt, person skikket til, opptatt med et bestemt (vanligvis underordnet) arbeid eller gjøremål, mindreverdig per...
  • futurisk

    adjektiv som gjelder futurum, som peker inn i fremtiden ...
  • perfektum

    substantiv verbalkategori som angir, går ut på at en handling er avsluttet og at den fortsatt er relevant på et senere tidspunkt, har resultert i en tilstand, tradisjonell bet...
  • høyrevridd

    adjektiv vridd mot høyre, høyredreid ...
  • derom

    adverb om det (nettopp nevnte) ...
  • predikat

    substantiv begrep som i en logisk dom knyttes til subjektet som dets positive eller negative bestemmelse, verbfrase med et finitt verb som kjerne, som sammen med et subjekt danner en setning, ...
  • spesifikk

    adjektiv karakteristisk, klart avgrenset ...
  • unik

    adjektiv som det bare finnes én av, som ikke har sidestykke (med referanse) som forutsettes kjent av mottageren (og som viser til alle kontekstuelt relevante eksemplarer av den arten so...
  • riktignok

    adverb jf. riktig og nok, sannelig, ganske visst, visstnok jf. nok ...
  • analyse

    substantiv nøyaktig undersøkelse av noe som er sammensatt av flere bestanddeler for å forklare et gitt problem, en gitt utvikling e.l., til forskjell fra syntese, oppl&oslas...
  • taler

    substantiv person som snakker, jf. baktaler, buktaler, person som har til yrke å tale offentlig og gi undervisning i veltalenhet, forkynner, person som holder tale ved en bestemt anledn...
  • hvorom

    adverb om hva, om hvilken, ...
  • inversjon

    substantiv omvending, det normale fenomen i tysk og skandinavisk at subjekt og verbal (finitt verb) i hovedsetninger bytter plass når et annet ledd enn subjektet settes først i set...
  • og

    adverb også, også, også ...
  • kjerne

    substantiv frø, stein, kime, nøtt i frukt, innerste del av noe, cellekjerne, innerste, sterkest lysende del av en komet, innerste del av et atom, bygd opp av positivt ladede proto...
  • derover

    adverb over, høyere enn det (nettopp nevnte), over, som følge av det (nettopp nevnte), der borteover, der borte i Amerika, over i det hinsidige ...
  • setning

    substantiv det å sette(s), jf. garnsetning, sammensetning, tilsetning, noe som settes eller er satt (sammen, ut), samling av utsatte garn eller liner, noe som er stablet opp, lagt i haug ...
  • ubestemt

    adjektiv ikke bestemt, ikke (nærmere) fastsatt, spesifisert, kjent, ubestemmelig, upresis, ubesluttsom som ikke angir et bestemt betydningsinnhold eller knytter seg til noe som er nevnt ...
  • a

    pronomen (personlig) henne, den hun, den hun ...
  • referanse

    substantiv henvisning til en tredjepart (person, firma e.l.) som kan gi supplerende opplysninger, person eller firma som man henviser til for supplerende opplysninger, attest fra referanse henvi...
  • rekonstruere

    verb bygge, reise opp igjen (noe som er ødelagt, forfalt), gjenskape, gjenoppbygge i (antatt) opprinnelig skikkelse med utgangspunkt i bevarte rester eller fragmenter, (prøv...
  • passiv

    adjektiv som ikke handler, som ikke tar direkte del (i virksomhet, arbeid), som mangler evnen til selvstendig bevegelse, som foregår på slik måte eller er av slik art at den ...
  • nok

    adverb tilstrekkelig (i mengde, omfang, grad e.l.), vel, vel ...
  • naken

    adjektiv som er uten klær, bar, ribbet for alt, all eiendom ubevokst, som er uten løv, blad(er), som er uten hår, pels, som er uten cellevegg, som er uten utstyr, pynt, dek...
  • gang

    substantiv det å gå, måte å gå på, det å bevege seg i en viss retning, måte å bevege seg på, (det å være i) virksomhet, de...
  • seg

    pronomen (refleksivt) ...
  • ja

    interjeksjon jf. akk, ...
  • sann

    adjektiv (som er) i overensstemmelse med virkeligheten, passende, naturtro jf. faktisk, virkelig, virkeligskikkelig, oppriktig ...
  • ikke

    adverb mindre enn, ...
  • da

    adverb på det tidspunkt, på det tidspunkt (som er nærmere angitt i et foregående ledd), med ett, i det tilfellet, i alle fall, ...
  • adverb på den måte, så som, og så videre, og så fremdeles så gud, så menn, så min santenslik som forholdene er, under alle omstendigheter s...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 84 av 84 totalt