Det Norske Akademis Ordbok

Dovre

44 treff

  • dovrestein

    substantiv stein, steinflate i Dovrefjell ...
  • dovring

    substantiv person som bor i og/eller er fra Dovre i Innlandet fylke (Oppland) ...
  • nordenfjells

    adverb nord for fjellet eller fjellene (særlig nord for Dovre) ...
  • fallskjermstyrke

    substantiv styrke av fallskjermjegere ...
  • dovrenorsk

    adjektiv særpreget, typisk norsk jf. kjernenorsk ...
  • sønnenfjells

    adverb sør for fjellet eller fjellene (særlig sør for Dovre) ...
  • bisentrisk

    adjektiv som har to sentralområder ...
  • brannhelikopter

    substantiv spesialhelikopter som settes inn for å slukke brann (særlig skogbrann) jf. brannbil ...
  • branntog

    substantiv spesialtog som rykker ut til branner på og langs toglinjen jf. brannbil ...
  • pottaskekokeri

    substantiv pottaskefabrikk jf. kokeri ...
  • trylsk

    adjektiv som har trollnatur jf. trolsk ...
  • skyhav

    substantiv vidstrakt skymasse (som minner om et hav) ...
  • enighetserklæring

    substantiv erklæring fra to eller flere parter om at de er enige om en sak ...
  • palsmyr

    substantiv myr som dannes i områder der frosten i bakken varer lenge, slik at det bare det øverste jordlaget tiner om sommeren ...
  • påskeferie

    substantiv ferie i forbindelse med påsken ...
  • apostrofere

    verb (plutselig og/eller høytidelig) henvende seg med en apostrofe (til noe eller noen) ...
  • mesterspillemann

    substantiv fremragende spillemann ...
  • fjellstue

    substantiv losjihus ved fjellovergang (oppført av staten og ofte drevet av oppsittere) jf. stue ...
  • dovrisk

    adjektiv som hører til hos Dovregubben eller er typisk for ham og hans undersåtter ...
  • kuv

    substantiv rundaktig forhøyning, kul, topp e.l., rundaktig berg, fjelltopp høy stakk eller stabel, høy staur eller samling av stenger hvor det henger høy, erteris e....
  • stormforelske

    verb forelske seg sterkt og intenst (i noen) ...
  • kjette

    substantiv hunnkatt ...
  • omtumlet

    adjektiv som er preget av stadig endring eller forflytning, fortumlet ...
  • detaljering

    substantiv utsmykkende detaljer på bygning ...
  • talemåte

    substantiv måte å snakke på, dialekt innholdsløst, formelaktig uttrykk ...
  • trollgubbe

    substantiv troll, gjerne fremstilt som far i kjernefamilie av troll jf. trollkjerring ...
  • våpenslipp

    substantiv det å slippe våpen ned i fallskjerm fra fly, jf. slipp, våpen som slippes eller er sluppet ned i fallskjerm jf. slipp ...
  • broderkjede

    substantiv kjede av brødre eller av personer, folkeslag som vil stå sammen som brødre ...
  • julekveld

    substantiv julaften ...
  • cesium

    substantiv mykt metallisk grunnstoff (alkalimetall) som er lett og svært reaktivt, og som brukes i bl.a. fotoceller og utladningsrør kjemisk symbol Cs ...
  • yrvåken

    adjektiv lys våken ...
  • døl

    substantiv person som bor i og/eller er fra et dalføre, ofte til forskjell fra folk i (de lavereliggende) flatbygdene, dølehest, ...
  • tilråde

    verb anbefale (handling eller fremgangsmåte) ...
  • soliditet

    substantiv det å være solid, det å være solid, økonomisk vel fundert, det å være solid ...
  • kongsgård

    substantiv gård, herskapelig bygning som er bolig for en konge, gård, landeiendom som eies av en konge ...
  • enig

    adjektiv som (varig) lever i god forståelse og er vel forlikte, som er av samme mening ...
  • slått

    substantiv det å slå høy, onnetid da høyet blir slått, måte som høy er slått på, så stort engstykke som man greier å slå...
  • negl

    substantiv hornplate som hos mennesker, aper og visse halvaper dekker oversiden av det ytterste av fingrenes og tærnes endeledd, jf. klo, nederste, smale del av et kronblad, forreste del...
  • vammel

    adjektiv som fremkaller kvalme, vemmelse, som er ledsaget av en kvalmende fornemmelse, som fremkaller følelse av vemmelse på grunn av søtladenhet, lummerhet, forslitthet,...
  • tro

    adjektiv som man trygt kan stole på, som man ikke har sviktet i motsatt troløs, sannsom virkelig svarer til originalen ...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • ja

    interjeksjon jf. akk, ...
  • åpne

    verb bevege (noe) fra en stilling hvor det danner et lukke, til en stilling som gjør passasje, tilgjengelighet mulig, jf. åpen, fjerne dekke, stengsel på, over åp...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt