voliere
substantiv
BØYNINGen; volieren, volierer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
volieren
ubestemt form flertall
volierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[våliæ:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk volière, til voler 'fly'
BETYDNING OG BRUK
stort fuglebur
; dueslag