velhørt adjektiv FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd perfektum partisipp av høre; dannet etter mønster av velsett BETYDNING OG BRUK sjelden behagelig, kjærkomment å høre SITAT [det er] ikke velhørt i tyske ører å bruke disse ord (Tidens Tegn 1937/225/3/2)
