Det Norske Akademis Ordbok

veiløs

veiløs 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd løs
BETYDNING OG BRUK
1 
om strøk, område
 uten (skikkelig) vei
; som ikke har veiforbindelse
SITATER
  • folket rydder i en vejløs trakt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 28)
  • adverbielt
     
    vejløst og vondt var det at færdes
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 242)
  • veiløse vidder
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 48 1919)
  • overført
     
    hvergang jeg skulde prøve å skrive på [romanen], føltes det som om jeg gik i et veiløst mørke
     (Lilly Heber Det nye som gror 36 1921)
  • hans liv [var] blit som at ta sig frem i en veiløs ødemark
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 107 1927)
  • det var ikke veialøst efter jordmoren her utved havkanten
     (Magnhild Haalke Åkfestet 107 1936)
     | det var lang vei å fare
  • der var tre mil veglaust til Skjåk-kirken
     (Norge vårt land II 208 1937)
  • enda lå dalen der som et veilaust øde
     (Andreas Markusson Flåten går ut 276 1941)
  • veiløst og kupert skogsterreng
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 I 760 1947)
  • veiløse gårder
     (Dagbladet 1949/35/1/3–5)
  • veiløse fiskevær
     (Aftenposten 1951/501/2/3)
  • en veg over fjellet til en veglaus bygd
     (Guttorm Hansen Fjellets lasso rundt mitt hjerte 9 1979)
  • instinkt for å finne sti i veiløst terreng
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • den første og mest avsides av alle plassene han kom til, veiløs, bruløs, ferjeløs
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)
  • overført
     
    driftenes veiløse jungel
     (Geir Pollen Kallemann 90 2005)
1.1 
om ferd, vandring
 som foregår utenom vei, sti
SITAT
2 
også overført
 veivill
; rådvill (om vei og mål)
SITATER
  • [jeg] drev stur omkring med veiløs hug
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 64 1924)
  • i skog jeg veiløs irret
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 77 1924)
  • vi kjenner oss så veiløse
     (Nini Roll Anker Enken 246 1932)
  • så blir mennesket adspredt og veiløst
     (Egil A. Wyller Enhet og Væren 86 1999)