Det Norske Akademis Ordbok

vedstå

vedstå 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvedstår, vedstod eller vedsto, vedstått, vedståelse
presens
vedstår
preteritum
vedstod eller vedsto
perfektum partisipp
vedstått
verbalsubstantiv
vedståelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:´d-]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
SITATER
refleksivt
 
vedstå seg
 vedkjenne seg
; være seg bekjent av
; innrømme eksistensen av
SITATER
  • [drømmen var deg så] dyrebar, at du ikke engang turde vedstaa dig den for dig selv
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 263 1927)
  • [det norske folkeelement] vedstaar sig sin egen nationale arv
     (C.J. Hambro Taler 43 1931)
  • [dikteren] var temmelig sikker på at andre slags kunstnere, som malere, billedhuggere og skuespillere, hadde betydelig lettere for å vedstå seg sitt yrke
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • vedstå seg farskapet
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
sjelden
 tilstå
SITAT