Det Norske Akademis Ordbok

vørsløsing

vørsløsing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vørsløsingen, vørsløsinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vørsløsingen
ubestemt form flertall
vørsløsinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vø`rsløsiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd dialektalt vørd 'aktelse, verdighet', til vøre; annet ledd avledet av løs eller løse med suffikset -ing; jf. vørsløs
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 uvøren, hensynsløs person
SITATER
  • i arkaiserende form
     
    få slik en vyrdlausing til sønn
     (Sigurd Hoel Arvestålet 32 1941)
  • den vørdsløysingen maktet visst verken Herren eller hinmannen sette skrekk i
     (Anders Saus Broder Daniels hender 154 1975)