uutløst adjektiv FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av utløse BETYDNING OG BRUK især om evne, trang e.l. ikke utløst ; som ikke har fått utfolde seg (fritt) | jf. uforløst SITATER uudløste affekter (Nils Kjær Essays 136 1895) et evig uutløst behov (Ernst Orvil Hvit uro 25 1937) | utilfredsstilt
