Det Norske Akademis Ordbok

utpågjenger

utpågjenger 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; utpågjengeren, utpågjengere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utpågjengeren
ubestemt form flertall
utpågjengere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre fohold
 | jf. utpå
SITAT