utpågjenger substantiv BØYNINGen; utpågjengeren, utpågjengere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall utpågjengeren ubestemt form flertall utpågjengere FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd -gjenger BETYDNING OG BRUK dialektalt, om eldre fohold natteløper ; utpåganger | jf. utpå SITAT han satte rævesaxe op for udpaagjængerne (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 110)