Det Norske Akademis Ordbok

tungebrekker

tungebrekker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tungebrekkeren, tungebrekkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tungebrekkeren
ubestemt form flertall
tungebrekkere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av brekke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
 tungekrøller
SITAT
  • han klarer fremdeles tungebrekkere som … «femoghalvfjerdsinstyvende»
     (Aftenposten 03.04.1992/8)