tramper
substantiv
BØYNINGen; tramperen, trampere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tramperen
ubestemt form flertall
trampere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som tramper med føttene, bena (for å lage lyd,
uttrykke bifall e.l.)
| jf. klapper
SITAT
-
av og til trådte en av dem frem og fremførte en vill solodans foran rekken av klappere og trampere mens alle lo(Erika Fatland Sjøfareren 262 2024)