Det Norske Akademis Ordbok

talemålsnormering

talemålsnormering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd talemål; annet ledd verbalsubstantiv til normere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 (oppstilling, utforming av) regler for uttale
SITAT
  • svensk talemålsnormering [tar] uttrykkelig sitt utgangspunkt i sentral-svensk uttale
     (Arbeiderbladet 01.02.1973/8 Finn-Erik Vinje)