Det Norske Akademis Ordbok

suffigere

suffigere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsuffigerte, suffigert, suffigering
preteritum
suffigerte
perfektum partisipp
suffigert
verbalsubstantiv
suffigering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sufige:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin suffigere 'tilføye, feste noe under noe', av sub- og figere 'feste, slå, sette fast'; jf. suffiks
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 føye til som suffiks
; føye (suffiks) til enden av ord eller stamme