steintøff adjektiv FULL BOKMÅLSNORM VARIANTstentøff ETYMOLOGI første ledd stein BETYDNING OG BRUK muntlig svært tøff | jf. beintøff SITATER munnen var kort og avvisende, han så stolt og steintøff ut (Jan Christian Jørgensen For riket er ditt LBK 1999) så spilte han noen steintøffe riff til mitt puslete pianospill (Sverre Knudsen Rask 52 1992)
