Det Norske Akademis Ordbok

steigværing

steigværing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; steigværingen, steigværinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
steigværingen
ubestemt form flertall
steigværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæi`gværiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av stedsnavnet Steigen og en avledning av -vær med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Steigen i Nordland fylke