ståkrage
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTståkrave
BETYDNING OG BRUK
stiv, oppstående krage
SITATER
-
jakke med ståkrave
-
blondedekkede armer, liten ståkrage i nakken, tettsittende kjoleliv med v-ringning og tyllslør. Det er essensen av Kate Middletons brudekjole(Aftenposten 29.04.2011)