Det Norske Akademis Ordbok

sjøe

sjøe 
verb
Informasjon
BØYNINGsjøet, sjøet, sjøing
preteritum
sjøet
perfektum partisipp
sjøet
verbalsubstantiv
sjøing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sjø
BETYDNING OG BRUK
muntlig, med formelt subjekt
 være sjø, sjøgang, store bølger
EKSEMPEL
  • det sjøer
SITATER
  • det var … begynt å sjøe nokså sterkt, vi kunde se hvittoppede bølger heve sig utenfor
     (Max Mauser En hai følger båten 118 1939)
  • det sjøer temmelig kraftig
     (Jon Michelet Skytteren 198 2013)