Det Norske Akademis Ordbok

sønderknuselse

sønderknuselse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sønderknuselsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sønderknuselsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`ndər-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sønderknuse, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært, eldre bibelspråk
 det å brytes ned av anger, sorg, fortvilelse, skyldfølelse e.l.
SITATER
  • over mitt folks sønderknuselse er jeg sønderknust; jeg går i sørgeklær, forferdelse har grepet mig
     (Jer 8,21; 2011: folket, min datter, har brutt sammen)
  • sønderknuselse i anger og bøn
     (Bernt Lie Mot Overmagt 233 1907)
  • [han] knælte ned i bøn og sønderknuselse
  • nå visste hun da hva som mentes med gråt og tenders gnidsel, jammerdal, sønderknuselse, alle disse kultne gammeldagse uttrykkene som satt igjen fra religionstimene
     (Ebba Haslund Det trange hjerte 10 1965)