pentakord
substantiv
BØYNINGen; pentakorden, pentakorder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pentakorden
ubestemt form flertall
pentakorder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pentakå´r-d]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
musikk
instrument med fem strenger