pappus
substantiv
BØYNINGen; pappusen, pappi eller pappuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pappusen
ubestemt form flertall
pappi eller pappuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa´p:us]
ETYMOLOGI
via latin pappus, fra gresk pappos 'bestefar, hvite dun på frø'
BETYDNING OG BRUK
botanikk, hos planter i kurvplantefamilien
hårformet hvit stilk med en krans av hvite fnokker festet
til et nebb på nøttefrukten