otterhound substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[å´t:ərhaond] ETYMOLOGI fra engelsk otterhound 'oterhund'; betegnelsen viser til at rasen tidligere ble brukt til oterjakt BETYDNING OG BRUK jakthund av en gammel britisk rase med tykk, raggete pels