musikkanfører substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd anfører BETYDNING OG BRUK sjelden tamburmajor | jf. anfører SITAT en herre var sprunget op paa den forhøining, hvor musikanføreren pleier at staa, og begyndte begeistret at foredrage en sang for publikum (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 79)