Det Norske Akademis Ordbok

kluns

kluns 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klons], [kluns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'klump'; jf. dansk og svensk kluns, tysk Klunz; beslektet med klundre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 tungt, grovt, uelegant tøy, klesutstyr
SITATER
  • [soldater] med sitt kluns som ikke lot til å ha vært fremme siden forrige krig
     (Dagbladet 1939/200/4/3 H. Heiberg)
  • «Så flott du er!» sa hun og stirret da jeg hadde fått av meg klunset
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 67 1977)