Det Norske Akademis Ordbok

klokkeri

klokkeri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; klokkeriet, klokkerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klokkeriet
ubestemt form flertall
klokkerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klåkeri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av klokker med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 en klokkers stilling
; stilling som klokker
SITAT