Det Norske Akademis Ordbok

kyt

kyt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kytet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kytet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çy:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kyte
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 skryt
SITATER
  • [katten] Kater forstod udmerket godt, det var ham snakket deiet sig om, og han rørte ørlitet granne paa rumpetippen til tak for kytet
     (Regine Normann Den graa kat og den sorte 70–71 1916)
  • [han skal ha] dyktig kjyt
     (Gabriel Scott Alkejægeren 13 1933)