kisel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kiselen, kiseler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiselen
ubestemt form flertall
kiseler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`s:(ə)l]
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'liten katt', diminutiv av norrønt kisi 'katt'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
snurrebass
; topp
SITATER
-
[skoleguttene slo] kissel paa almenningen
-
han rev henne hvirvlende rundt som en kisel under sin strake arm og muntret henne til farten med nye hei