Det Norske Akademis Ordbok

jiu-jitsu

jiu-jitsu 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jiu-jitsuen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jiu-jitsuen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jiu-ji´tsu]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk jiu-jitsu, variant av ju-jitsu, fra japansk 'myk teknikk'
BETYDNING OG BRUK
japansk selvforsvarssystem som bygger på bestemte grep
 | jf. judo
SITATER
  • [den greske] brytningen var en blanding av «catch as catch can» og jiu-jitsu
     (A-magasinet 16.06.1934/11)
     | fra artikkelen «Sporten i oldtiden»
  • i den senere tid hadde [jeg] prøvet å spesialisere meg på jiu jitsu
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 40 1943)
  • de smilte av mine legemlige ferdigheter, av mine kurser i body-building og jiu-jitsu
     (Johan Borgen Nye noveller 295 1965)
  • man regner snart alle slags knep under jiu-jitsu
     (Arbeiderbladet 1968/127/25/3)
  • politifullmektig Haakon Schønning foreleste i … jiu-jitsu og bruk av køller
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)