gauve
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gauven, gauver 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gauven
ubestemt form flertall
gauver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gæu`ə]
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt gauv 'kneisende, utmerket'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
mektig (og ansett) mann
; kakse
SITAT
-
gaue