flokkhøvding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt flokkshǫfdingi
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
høvding, anfører for (opprørs)flokk
SITAT
-
men da hæren kom op i byen, viste det sig, at flokkehøvdingene hadde git grid til de bagler, som var deres frænder og venner| jf. grid