Det Norske Akademis Ordbok

følgekone

følgekone 
substantiv
ETYMOLOGI
etter norrønt fylgikona, fylgjukona
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 kvinne som lever med en mann (særlig prest) uten å være gift med ham
; konkubine
 | jf. frille
SITATER
  • den følgekonen fik hun taale at han hadde og holdt
     (Sigrid Undset Husfrue 227 1921)
  • hun hadde været prestens følgekone
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 326 1925)