Det Norske Akademis Ordbok

feiskhet

feiskhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; feiskheten, feiskheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
feiskheten
ubestemt form flertall
feiskheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av feisk med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 det å være feisk
; toskethet
SITATER
  • synet av usseldom og fæiskhed ydmyger mig som menneske
     (Arne Garborg Trætte Mænd 138 1891)
  • dumheten skryter på torvet av sin feiskhet
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 27 1976)
     | fra artikkelen «Raseskvalp og maktutsvevelse» (1933)
2 
nå sjelden
 feisk handling, ytring e.l.
SITAT
  • han synes ligesom at have optændt sig selv til et slags raseri gjennom alle disse fæiskheder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 48)