Det Norske Akademis Ordbok

fåvett

fåvett 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd få; annet ledd vett
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 uvitenhet
; enfoldighet
; tåpelighet
SITATER
  • det er altsammen faavét og vankundighed, mor!
     (Jonas Lie Rutland 156 1880)
  • arkaiserende
     
    [ridder Ulf] la frem om Erlends faavit
     (Sigrid Undset Korset 125 1922)
  • [han] kan ha et medlidende smil til overs for et slikt faavet hos de folk, som bygde, at de kunde times at kravle op did, hvor det kunde synes uraad at komme ned igjen
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 5 1923)
  • arkaiserende
     
    de vilde ikke skaffe sig nytte av guttens faavit
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 151 1925)