Det Norske Akademis Ordbok

epinglé

epinglé 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; epingleen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epingleen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epeŋle:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk épinglé, perfektum partisipp av épingler 'feste med nåler', til épingle 'nål'
BETYDNING OG BRUK
nålestripet møbelstoff, især med uoverskårne løkker i renningen
SITATER
  • blomstret, uklar epingle passer sjelden til enkle, rene linjer
     (VG 27.06.1959/7)
  • militærgrønn epingle fra nittenenogfemti
     (Roy Jacobsen Tommy 112 1985)