dukkehånd substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK 1 hånd på dukke 2 overført liten, nett hånd | jf. dukke SITAT hun [den lille tulla] er deilig og tykk og trinn, med dukkehender og to små tenner i munnen sin (Margrethe Munthe Kom skal vi synge 8)
