dioces - Det Norske Akademis ordbok

dioces

substantiv

BØYNINGen; diocesen, dioceser

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

diocesen

ubestemt form flertall

dioceser

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[diose:´s]

ETYMOLOGI

fra latin dioecesis, fra gresk dioikesis 'administrasjon, styre; distrikt, provins'

BETYDNING OG BRUK

i antikken

romersk forvaltningsdistrikt (underavdeling av prefektur)

kirkevesen, især om middelalderforhold

(erke)biskops embetsdistrikt

; (erke)bispedømme

; stift

SITAT