deklamatrise
substantiv
BØYNINGen; deklamatrisen, deklamatriser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deklamatrisen
ubestemt form flertall
deklamatriser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deklamatri`sə]
ETYMOLOGI
fra fransk déclamatrice 'kvinnelig deklamator', femininum
av déclamateur 'deklamator', se deklamator; jf. -trise
BETYDNING OG BRUK
foreldet
kvinnelig deklamator