karismatiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karismatikeren, karismatikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karismatikeren
ubestemt form flertall
karismatikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karisma:´tikər]
BETYDNING OG BRUK
1
teologi, religion
person som er bærer av guddommelige nådegaver
SITATER
-
alle lemmer på Kristi legeme har Kristi ånd. De er alle nådegavebærere, eller karismatikere om en vil(Dagen 1971/2/1/1)
-
[pave Johannes XXIII] visste godt at han … ikke var noen stor teoretiker … snarere … en «karismatiker» – det betyr: Et menneske som sterkt og intenst peker på noen få, men helt vesentlige forutsetninger for at menneskenes liv, med Guds hjelp, skal bli levelig
-
magiske evner, åpenbaringer og heltedåder, åndens eller ordets makt … er egenskaper karismatikeren blir tillagt
1.1
religiøs lederskikkelse
2
litterært
person som er begavet, utstyrt med karisma
SITATER
-
karismatikere skal ikke velges. De skal kåres(Dagbladet 1980/238/2/6)
-
noen stor karismatiker er den 57 år gamle [Boris] Jeltsin knapt. Han taler lavt og ofte stotrende, men arbeiderne tror på det han sier(Aftenposten 22.03.1989/4)