Det Norske Akademis Ordbok

byfrøken

byfrøken 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
ung, urban kvinne som er lite kjent med kulturen og forholdene utenfor bylivet
 | jf. frøken
SITATER
  • som om vi trænger nogen nepen byfrøken til at lære os
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 16)
  • han behandlet mig som en byfrøken
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 245 1931)
  • sitte og konversere bønder i by’n. Ska’ lissom ha ei pen byfrøken til å kaste glans over seg
     (Ida Halvorsen Hard asfalt 203 1982)
  • mor er ingen byfrøken, hun konverserer om konsistensen på lever og nikker til fiskehandleren
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer 145 1996)