Det Norske Akademis Ordbok

borrik

borrik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; borriken, borriker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
borriken
ubestemt form flertall
borriker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå´r:ik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk bourrique '(hunn)esel; magert øk; dumrian', fra spansk burrico (hankjønn) og/eller borrica (hunkjønn), diminutiv av burro 'esel'
BETYDNING OG BRUK
sjelden, mest nedsettende
 hest
SITATER
  • sin lille muusgraa borrik af en sønfjordings-fjeldhest
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 106)
  • foreldet
     
    [skipssjefen] har et mæle som burriken i Noas ark
     (P.Chr. Asbjørnsen Ydale 44 1851)