borrik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; borriken, borriker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
borriken
ubestemt form flertall
borriker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå´r:ik]
ETYMOLOGI
via fransk bourrique '(hunn)esel; magert øk; dumrian',
fra spansk burrico (hankjønn)
og/eller borrica (hunkjønn), diminutiv av burro 'esel'
BETYDNING OG BRUK
sjelden, mest nedsettende
hest
SITATER
-
sin lille muusgraa borrik af en sønfjordings-fjeldhest
-
foreldet[skipssjefen] har et mæle som burriken i Noas ark