bråfang
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å slå til brått, plutselig
; det å utnytte øyeblikket
SITAT
-
Per Gynt [gjorde] braafang og skjød tre skud midt i hovedet paa den