Det Norske Akademis Ordbok

bokser

bokser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bokseren, boksere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bokseren
ubestemt form flertall
boksere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå`ksər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bokse med suffikset -er; jf. engelsk boxer, avledet av box; i denne betydningen via engelsk Boxer, fra kinesisk, grunnbetydning 'rettferdige harmoniboksere(s never)'
BETYDNING OG BRUK
person som kan bokse, især som driver boksing som idrett
EKSEMPEL
  • en dyktig bokser
SITATER
  • tror I, jeg er som en af jere engelske boksere, der kan hidses til at bokse igjen, naar han atter kommer paa benene?
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 230)
  • [Tom Robson] bøiede armene sammen med albuerne ud som en boxer
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 222)
  • ikke engang en clinch – alle profesjonelle bokseres venn og hjelper i nøden – fikk han lurt seg til
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 12 1943)
  • hvor kom de beste boksera og brytera i Norge fra før krigen?
     (Torfinn Haukås Svindlere 61 1976)
  • de to bokserne gikk til hvert sitt hjørne, mens utroperen grep mikrofonen
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
medlem av en kinesisk hemmelig forening som hadde til formål å fordrive utlendinger fra Kina, og som fremkalte den såkalte bokseroppstanden i 1900
SITAT
  • bokserne som de hvite kalte dem
     (Samtiden 1961/76)