Det Norske Akademis Ordbok

bløkt

Likt stavede oppslagsord
bløkt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; bløktet, bløkt
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bløktet
ubestemt form flertall
bløkt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bløkt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig samme ord som dialektalt bløkt (femininum) 'hjelp, berging; noe som en så vidt kan greie seg med' (f.eks. om et dårlig klesplagg), til dialektalt bløkte 'greie seg, hjelpe seg', jf. svensk dialekt blåtta sig 'hjelpe seg', dansk blotte sig 'hjelpe seg for'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 lite plagg
SITATER
  • kunde det bli et lite bløkt til barna, tro
     (Magnhild Haalke Allis sønn 222 1935)
  • de skal også ha et bløkt å skjule kroppen sin i
     (Magnhild Haalke Munter kvinne 89 1957)