BØYNINGet; bløktet, bløkt
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bløktet
ubestemt form flertall
bløkt
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig samme ord som dialektalt bløkt (femininum) 'hjelp, berging; noe
som en så vidt kan greie seg med' (f.eks. om et dårlig
klesplagg), til dialektalt bløkte 'greie seg, hjelpe seg', jf. svensk dialekt blåtta sig 'hjelpe seg', dansk blotte
sig 'hjelpe seg for'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
lite plagg
SITATER
-
kunde det bli et lite bløkt til barna, tro
-
de skal også ha et bløkt å skjule kroppen sin i