Det Norske Akademis Ordbok

bevimple

bevimple 
verb
Informasjon
BØYNINGbevimplet, bevimplet, bevimpling
preteritum
bevimplet
perfektum partisipp
bevimplet
verbalsubstantiv
bevimpling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bevi´mplə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk bewimpeln, av be- og en avledning av Wimpel; se vimpel
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 utstyre, smykke med vimpler
SITAT