Det Norske Akademis Ordbok

bepansring

bepansring 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bepansringen, bepansringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bepansringen
ubestemt form flertall
bepansringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bepa´nsriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bepansre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å pansre(s)
2 
panserkledning
; panser
EKSEMPEL
  • bepansringen var for svak