Det Norske Akademis Ordbok

biper

biper 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; biperen, bipere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
biperen
ubestemt form flertall
bipere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´pər]Uttale-veiledning
VARIANTbipper
ETYMOLOGI
fra engelsk beeper, avledet av beep (substantiv og verb); se bip og bipe; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
elektronisk apparat som gir fra seg et bip
; personsøker
SITATER
  • mange nordmenn synes … det er litt flaut å vise at de går rundt med en «biper», som utstyret ofte blir kalt på folkemunne
     (Aftenposten 30.01.1988/32)
  • i nesten halvannet døgn har beeperen til den nedskutte F-16-piloten [sendt] regelmessige nødsignaler
     (VG 06.06.1995)
  • alle som kjører offpiste er forpliktet til å bruke sikkerhetsutstyr; beepers, spader, søkestenger og mobiltelefon
     (Aftenposten 15.01.2000/32)