bebæe - Det Norske Akademis ordbok

bebæe

verb

BØYNINGbebæing

verbalsubstantiv

bebæing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bebæ:´ə]

ETYMOLOGI

av be- og en avledning av bæ (jf. bæe); nydannelse av forfatteren Johan Herman Wessel (1742–85)

BETYDNING OG BRUK

spøkefullt, litterært, sjelden

si (skadefro) bæ til

; peke fingre av

SITATER

den halve verden tappert vi bebæer

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 172)
de store fremgangslinjer i vort nationale liv er blet bebæede

(Bjørnstjerne Bjørnson Artikler og taler II 294)