barkelåg substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd låg BETYDNING OG BRUK om eldre forhold væske av knust eike-, bjørke- eller seljebark og vann til å barke huder i SITATER barkelog (Norsk kulturhistorie I 320 1938) vi kokte barken i en gryte og fikk en sterk blanding vi kalte barklåg (Dagfinn Grønoset Anna i ødemarka 66 1972)