Det Norske Akademis Ordbok

bankerottør

bankerottør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bankerottøren, bankerottører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bankerottøren
ubestemt form flertall
bankerottører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[baŋkəråtø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bankerott med suffikset -ør; jf. tysk Bankrotteur, fransk banqueroutier
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person eller firma som er gått konkurs
SITATER
  • Niels Aall, dengang kjøbmand og eier af store skove og saugbruge ved Ulefos, senere en kort tid norsk statsraad, og tilsidst bankrotteur
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 167)
  • bankerottører og banketter
     (Universitas 1991/27/2/2–4 P.E. Mauseth)