børting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; børtingen, børtinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
børtingen
ubestemt form flertall
børtinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø`rtiŋ]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
| se byrting