bægjen adjektiv MODERAT BOKMÅLbægjent, bægne nøytrum bægjent flertall bægne FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bæ:`j(ə)n] ETYMOLOGI avledet av bægje med suffikset -en BETYDNING OG BRUK dialektalt, om person som legger hindringer i veien ; vrang ; tverr
